En rullestol er et sete med hjul, hovedsakelig brukt for personer med funksjonsnedsettelser eller andre gangvansker. Gjennom rullestoltrening kan mobiliteten til funksjonshemmede og personer med gangvansker forbedres betraktelig, og deres evne til å utføre daglige aktiviteter og delta i sosiale aktiviteter kan forbedres. Alt dette er imidlertid basert på en hovedforutsetning: konfigurasjonen av en passende rullestol.
En passende rullestol kan forhindre at pasienter bruker for mye fysisk energi, forbedre mobiliteten, redusere avhengigheten av familiemedlemmer og legge til rette for fullstendig rekonvalesens. Ellers vil det forårsake hudskader, trykksår, ødem i begge underekstremiteter, deformitet av ryggraden, risiko for fall, muskelsmerter og kontrakturer, osv. hos pasienter.
1. Gjeldende gjenstander for rullestoler
① Alvorlig reduksjon i gangfunksjon: som amputasjon, brudd, lammelse og smerter;
② Ingen gange i henhold til legens anbefaling;
③ Bruk av rullestol til reiser kan øke daglige aktiviteter, forbedre hjerte- og lungefunksjonen og forbedre livskvaliteten;
④ Personer med funksjonshemminger i lemmer;
⑤ Eldre mennesker.
2. Klassifisering av rullestoler
I henhold til de ulike skadede delene og gjenværende funksjonene er rullestoler delt inn i vanlige rullestoler, elektriske rullestoler og spesialrullestoler. Spesialrullestoler er delt inn i stående rullestoler, liggende rullestoler, rullestoler med ensidig ratt, elektriske rullestoler og konkurransedyktige rullestoler i henhold til ulike behov.
3. Forholdsregler ved valg av rullestol
Figur: Diagram over måling av rullestolparametere a: setehøyde; b: setebredde; c: setelengde; d: armlenehøyde; e: ryggstøttehøyde
en setehøyde
Mål avstanden fra hælen (eller hælen) til smilehullet når du sitter, og legg til 4 cm. Når du plasserer fotstøtten, bør brettoverflaten være minst 5 cm over bakken. Hvis setet er for høyt, kan ikke rullestolen plasseres ved siden av bordet; hvis setet er for lavt, bærer sittebenet for mye vekt.
b Setebredde
Mål avstanden mellom de to baken eller de to lårene når du sitter, og legg til 5 cm, det vil si at det er et mellomrom på 2,5 cm på hver side etter at du har sittet. Hvis setet er for smalt, er det vanskelig å komme seg av og på rullestolen, og rumpe- og lårvevet blir komprimert. Hvis setet er for bredt, er det ikke lett å sitte stødig, det er upraktisk å bruke rullestolen, de øvre lemmene blir lett slitne, og det er også vanskelig å gå inn og ut av døren.
c Setelengde
Mål den horisontale avstanden fra baken til gastrocnemiusmuskelen i leggen når du sitter ned, og trekk fra 6,5 cm fra måleresultatet. Hvis setet er for kort, vil vekten hovedsakelig falle på sittebenet, og det lokale området er utsatt for for høyt trykk. Hvis setet er for langt, vil det komprimere kneheisområdet, påvirke den lokale blodsirkulasjonen og lett irritere huden i dette området. For pasienter med ekstremt korte lår eller hofte- og knefleksjonskontraktur er det bedre å bruke et kort sete.
d Armlenehøyde
Når du sitter ned, er overarmen vertikal og underarmen plassert flatt på armlenet. Mål høyden fra stolens overflate til underkanten av underarmen og legg til 2,5 cm. Riktig armlenshøyde bidrar til å opprettholde riktig kroppsholdning og balanse, og kan plassere overkroppen i en komfortabel stilling. Hvis armlenet er for høyt, tvinges overarmen til å løfte seg opp og er utsatt for tretthet. Hvis armlenet er for lavt, må overkroppen lene seg fremover for å opprettholde balansen, noe som ikke bare er utsatt for tretthet, men også kan påvirke pusten.
e Ryggstøttehøyde
Jo høyere ryggstøtten er, desto mer stabil er den, og jo lavere ryggstøtten er, desto større er bevegelsesområdet for overkroppen og øvre lemmer. Den såkalte lave ryggstøtten er å måle avstanden fra setet til armhulen (en eller begge armene strukket fremover), og trekke fra 10 cm fra dette resultatet. Høy ryggstøtte: mål den faktiske høyden fra setet til skulderen eller bakhodet.
Setepute
For komfort og for å forhindre trykksår bør det plasseres en sittepute på setet. Skumgummi (5–10 cm tykk) eller gelpute kan brukes. For å forhindre at setet synker ned, kan det plasseres en 0,6 cm tykk kryssfiner under sitteputen.
Andre tilleggsdeler til rullestolen
Utviklet for å møte behovene til spesielle pasienter, for eksempel å øke friksjonsflaten på håndtaket, forlenge bremsen, støtsikker enhet, sklisikring, armlen installert på armlenet og rullestolbord for pasienter å spise og skrive.
4. Ulike behov for rullestoler for ulike sykdommer og skader
① For hemiplegiske pasienter kan pasienter som kan opprettholde balansen i sittende stilling uten tilsyn og uten beskyttelse velge en standard rullestol med lavt sete, og fotstøtten og benstøtten kan være avtakbar slik at det friske benet kan berøre bakken helt og rullestolen kan styres med de friske øvre og nedre lemmene. For pasienter med dårlig balanse eller kognitiv svikt anbefales det å velge en rullestol som trilles av andre, og de som trenger hjelp fra andre til å forflytte seg, bør velge et avtakbart armlen.
② For pasienter med tetraplegi kan pasienter med C4 (C4, det fjerde segmentet av den cervikale ryggmargen) og over velge en pneumatisk eller hakestyrt elektrisk rullestol, eller en rullestol som trilles av andre. Pasienter med skader under C5 (C5, det femte segmentet av den cervikale ryggmargen) kan stole på kraften i overekstremitetenes fleksjon for å betjene det horisontale håndtaket, så en rullestol med høy rygg som styres av underarmen kan velges. Det bør bemerkes at pasienter med ortostatisk hypotensjon bør velge en vippbar rullestol med høy rygg, installere en nakkestøtte og bruke en avtakbar fotstøtte med justerbar knevinkel.
③ Behovene for rullestoler til paraplegiske pasienter er i utgangspunktet de samme, og spesifikasjonene for setene bestemmes av målemetoden i forrige artikkel. Vanligvis velges korte armlener av trinntypen, og hjullåser monteres. De med ankelspasmer eller klonus må legge til ankelstropper og hælringer. Solide dekk kan brukes når veiforholdene i bomiljøet er gode.
④ For pasienter med amputasjon av underekstremiteter, spesielt bilateral låramputasjon, har kroppens tyngdepunkt endret seg kraftig. Generelt bør akselen flyttes bakover, og det bør monteres antidumpingsstenger for å forhindre at brukeren velter bakover. Hvis brukeren er utstyrt med protese, bør det også monteres ben- og fotstøtter.
Publisert: 15. juli 2024